Skal bli godt å få denne uken overstått. Det er et par “vil ikke”-gjøremål denne uken nemlig. Skal på jobbkonferanse senere denne uken. Et stort auditorium, stappfullt med folk – og meg. På kvelden er det middag og underholdning. Folk flest ser frem til slike arrangementer, jeg gjør ikke det. Det er så mye som skal klaffe. Dagsformen må være fin, humøret og syklusen må være “på rett sted”. Dette må til for at jeg skal få det best mulig på en sånn dag. Og med best mulig mener jeg med minst mulig angst. For det første så må jeg lenger hjemmefra enn hva som føles komfortabelt for meg, så må jeg inn i et digert auditorium med masse folk stuet sammen på trange stolrekker. Jeg må sitte bakerst og ytterst, ved døren. Døren må sjekkes før jeg går inn, er den enkel å åpne innefra slik at jeg bare kan smette ut usett om det skulle bli for ille? Jeg kan ikke drikke kaffe før langt på dag, kaffe fremprovoserer angsten på en måte. Men det å være kaffetørst kan ikke sammenlignes med å ha angst, så det skal jeg ikke klage på. Jeg har flere kolleger som jeg er “alliert” med, de vil mitt beste og at jeg skal klare å være med på mest mulig. Derfor backer de meg opp og hjelper meg utrolig mye. Jeg er så glad for at jeg har dem å støtte meg til.
Foto: greensboro-counseling.com
Da jeg var yngre holdt jeg det meste for meg selv. Jeg ville ikke snakke om agorafobien og angsten min. Det var for flaut og vanskelig. Etter at jeg ble voksen ble det lettere å snakke om det. Det førte selvsagt til at det ble enklere å være meg også. Det var utrolig slitsomt å stadig finne på dumme unnskyldninger for det man ikke klarer. Jeg løy hver dag. Nå trenger jeg ikke det, heldigvis.
Det er tungt å tenke på at man er utenfor livet og bare eksisterer. Det er så mye man skulle opplevd og sett, luktet og følt. Det er så mye inspirasjon jeg skulle hatt og mennesker jeg skulle møtt og steder jeg skulle sett. Jeg har gått glipp av så utrolig mye. Dette er tanker jeg sjelden drar frem, de gjør meg deprimert. Men hverdagen går greit uten disse tankene. Det er når disse tankene kommer at jeg blir deprimert. Jeg blir lettere deprimert i perioder. Da vil jeg helst bare kunne trykke på en knapp slik at verden ble lysere igjen. Hvem vil vel ikke det? Da er det tungt å stå opp fra senga og gå på jobb. Jeg vil bare ligge under dyna og bli der. Jeg unngår telefonen og vil helst ikke prate med folk i det hele tatt. Det er ikke lett å ringe jobben og si at jeg ikke kommer fordi jeg er deprimert og ikke vil prate med folk fordi tårene kan komme når som helst … Det har visst aldri vært gyldig grunn. Men igjen, på jobben min er de veldig forståelsesfulle og greie.
Så var det å stålsette seg for konferansen og det som skjer etterpå. Jeg skal klare dette … med glans!
Har du lignende problemer som meg?
Ja, har noen fine dager nå. Jeg er oppløftet og ser mer optimistisk på dagene som kommer enn for bare kort tid siden. Strever med en del tanker nå som jeg skal bytte arbeidsplass. Hele avdelingen min flytter snart til nytt bygg som er lenger unna enn hva jeg er komfortabel med. Jeg har avtale med en kollega om at vi øver på å gå dit to ganger i uken. Før jul kom jeg liksom ingen vei, stoppet på samme stedet gang etter gang. Klarte ikke rikke meg lenger. Men nå etter jul har det blitt bedre. Jeg har kommet frem og sett på mitt nye kontor. Det har gått så bra – over all forventning. Var der sist i dag og innom andre kolleger, de var så glade for å se meg der. Det var så godt å se.
Derfor er jeg oppløftet og føler jeg har en fin periode. Jeg satser på at det skal gå like bra neste gang også. Neste “prøvelse” er mandag eller tirsdag og torsdag neste uke. Skal fortelle mer om det senere.
Når det gjelder den nye programserien Psyk forandring som startet på på tv3 i går kveld, så synes jeg den var kjempebra! All ære til de personene med tvangstanker som stiller opp i dette programmet. De representerer folket fullt ut, en god blanding av personligheter. Det skal blir spennende å følge med på om de klarer å fri seg fra tvangen sin og bli friske. Det er faktisk fullt mulig å bli 100 % frisk i følge behandleren Bjarne Hansen ved Østmarka.
Thumbs up!
I kveld sendes første episode av programserien Psyk forandring på tv3. Den skal jeg se, og jeg synes det er på tide at også tv-kanalene blir bevisst på å sende programmer som handler om vår psyke. Det er så mye vi ikke snakker om og som nærmest er tabu. Kanskje kan Psyk forandring være med på å endre litt på det? Her er informasjon om kveldens episode:
″Norsk dokumentarserie. Vi blir kjent med åtte mennesker som har sterke tvangslidelser og ser konsekvensene av tvangen de opplever. Vi møter Vegard, som har vasketvang og ritualer knyttet til dusjing og legging. Disse tvangshandlingene tar så mye tid at Vegard nå står uten jobb og et sosialt liv. Pia sliter med skadetvang og er livredd for å skade eller smitte andre, og Nils Martin er så redd for kroppsvæsker at det hindrer ham i å ha et normalt liv. Vi blir også kjent med Charlotte som har mye tvang av ulik sort og som derfor igjen har blitt singel og er uten jobb. På Østmarka behandlingssenter blir Charlotte nødt til å gå med ulike sokker, mens Vegard må konfrontere tvangen sin med å ta på vasken og toalettet.“
Håper du også setter av en time til å bli opplyst om en av våre psykiske lidelser; nemlig tvang.
Da har jeg vært så tøff og fortelle litt om meg selv og min situasjon. Synes det er tøft, fordi jeg aldri tidligere har skrevet om meg selv som jeg virkelig har det. Håper dere leser og prøver å forstå litt hvem jeg er. Untill next time …
Nå har jeg fått lagt inn ny layout, prøver og feiler her nå – men det ser rimelig greit ut. Hva synes du?
Der fikk jeg på plass et bilde også …
Tester
By Agora | January 15, 2012
Jeg fikk til å installere WordPress på mitt eget domene. Jeg er en superstar!!! Hurra!!
Siste kommentarer